Istanbul Protocol er De forente nasjoners manual om effektiv etterforskning og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Det meste av det den sier til ikke-spesialister, handler om tilbakeholdenhet.
En medisinsk vurdering utføres av kvalifisert helsepersonell. Ikke av en etterforsker, ikke av et medlem av en forening, ikke av en frivillig med et kamera. En person som ikke er helsepersonell, dokumenterer to ting: det personen velger å si, og det som er synlig uten noen undersøkelse i det hele tatt.
Ikke undersøk. Ikke be noen om å kle av seg, løfte på klærne eller vise deg en skade på en intim del av kroppen. Ikke ta på personen. En person som har blitt utsatt for overgrep i varetekt, har allerede én gang blitt fratatt kontrollen over sin egen kropp.
Beskriv, ikke diagnostiser. «Et rødbrunt merke, ovalt, omtrent tre centimeter i diameter, på utsiden av venstre underarm» er en beskrivelse hvem som helst kan skrive. «Et sigarettbrannsår» er en klinisk konklusjon, og ved å skrive det omgjør man en brukbar dokumentasjon til en omstridt dokumentasjon. Hvorvidt en skade stemmer overens med det personen beskriver, er en vurdering Istanbul Protocol forbeholder en utdannet kliniker.
Samtykke, deretter fotografier, og i den rekkefølgen. Fotografier av en persons skader tas bare med informert samtykke, gitt frivillig etter at personen har fått vite hvor bildene skal brukes og hvem som vil se dem, og bare på en måte som ivaretar verdigheten. Samtykke til å bli fotografert er ikke samtykke til publisering.
Sikkerheten kommer før dokumentasjonen. For en person som fortsatt er i varetekt, fortsatt befinner seg i landet eller fortsatt kan nås av dem som gjorde det, er et dokument med personens navn i en fare. Spør hva personen frykter, dokumenter bare det som er nødvendig, lagre det kryptert, og ikke ta det over en grense uten å tenke på hvem som leser enheter ved den grensen.
Fravær av merker beviser ingenting. Mange metoder velges nettopp fordi de ikke etterlater noen merker — kvelning, kroppsstillinger, kulde, søvnmangel, trusler, seksuell ydmykelse. En dokumentasjon som noterer «ingen synlige skader» og stopper der, har dokumentert at metoden lyktes.
Deaths in custody reguleres av Minnesota Protocol: en etterforskning som er rask, effektiv, uavhengig, upartisk og transparent, samt statens plikt til å forklare.
Kilde. OHCHR, Istanbul Protocol: Manual on the Effective Investigation and Documentation of Torture and Other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (revised), https://www.ohchr.org/sites/default/files/documents/publications/2022-06-29/Istanbul-Protocol_Rev2_EN.pdf ; OHCHR, The Minnesota Protocol on the Investigation of Potentially Unlawful Death, https://www.ohchr.org/sites/default/files/Documents/Publications/MinnesotaProtocol.pdf ; the Murad Code, https://www.muradcode.com/murad-code
Hva dette ikke er. Foreningen etterforsker ikke, undersøker ingen og bekrefter ikke at noen har blitt torturert. Dette finnes slik at et medlem som er til stede, ikke ødelegger det en kompetent myndighet senere vil trenge.