Hva skjer mellom det å skrive inn et navn og å se et resultat

Ikke alle. En kilde forespørres bare når den inneholder den typen opplysning det letes etter – å spørre et skipsregister om en person sløser med utgiverens og din kapasitet.

To separate instanser må være enige før noe kalles opp, og de kan ikke overstyre hverandre:

• Koblingen angir hva utgiveren tillater. Dette ligger i koden og kan ikke endres fra et nettskjema. En kilde hvis vilkår forbyr automatisert tilgang, blir ikke forespurt, uansett hva databasen sier om den.
• Registeroppføringen inneholder foreningens egne beslutninger: om kilden er aktivert, hvor langt gjennomgangen har kommet, og i hvilken rekkefølge den skal prøves. Den har siste ord i alt koblingen ikke allerede har avvist.

Når det ikke finnes noen registeroppføring, gjelder koblingens egen vurdering – slik at en kilde aldri kan bli tilgjengelig for forespørsler bare fordi oppføringen slettes.

• 12 sekunder på å svare, 5 på å koble til. Et søk sendes ut til flere kilder samtidig, og én treg utgiver skal ikke holde tilbake hele siden.
• To nye forsøk, og bare ved en feil – en brutt forbindelse eller en serverfeil. Aldri for et svar: 404 betyr at oppføringen ikke finnes, og 403 betyr at vi ikke har tilgang. Nye forsøk endrer ikke dette, men dobler belastningen på utgivere som gir oss dataene sine uten kostnad.
• En kilde som feiler, registreres og hoppes over. Den får aldri hele søket til å feile, og den fjernes aldri i det stille fra det du får se.
• Hver forespørsel oppgir hvem som sender den. Foreningen utgir seg ikke for å være en nettleser eller noen andre, og en utgiver som leser sine egne logger, kan finne nøyaktig denne: UnitedPoliceAssociation/1.0 (+https://upa-int.org; research platform)

En oppføring gjenkjennes som en som allerede er sett, bare når det er den samme oppføringen fra den samme kilden. To kilder som har en oppføring om samme navn, gir to resultater.

Oppføringer fra ulike kilder slås aldri sammen til én person. Foreningen bygger ikke en profil av bruddstykker; den viser deg det hver utgiver har publisert, separat og med utgiverens navn.

Resultatene sorteres etter hvor godt de samsvarer, med det sterkeste først. Rekkefølgen sier ikke noe om betydning eller sikkerhet.

Fire nivåer, og her er nøyaktig hva som skiller dem:

Identifikator samsvarer

Kildens eget unike kjennetegn samsvarte – et kunngjøringsnummer, et IMO-nummer eller et registreringsnummer. Sterke bevis for selve oppføringen. Det er likevel ikke en identifikasjon av en person.

Sterk mulig treff

Flere kjennetegn stemmer overens, og koblingen ga treffet en poengsum på 90 eller mer av 100 – vanligvis et navn sammen med fødselsdato eller nasjonalitet.

Mulig treff

Noen kjennetegn stemmer overens, med en poengsum på minst 60. Dette er standarden for alt som treffes på et navn.

Svakt mulig treff

Bare et løst eller uskarpt samsvar, under 60. Vises i stedet for å skjules, og merkes som svakt.

Ingen av de fire bekrefter at en oppføring gjelder personen du lette etter. Dette handler ikke om ordvalg: Koden som spør "er dette bekreftet?" returnerer nei for alle nivåene som finnes, og det finnes ikke noe femte nivå som returnerer ja.

Det betyr ikke at ingen oppføring finnes. Det betyr at kildene som ble forespurt og svarte, ikke hadde noe som samsvarte. Tre separate ting kan være sanne samtidig, og hver av dem rapporteres ved siden av resultatet:

• Kilder som ikke ble forespurt fordi de ikke inneholder denne typen oppføring.
• Kilder som ble forespurt, men ikke svarte.
• Kilder som inneholder relevante oppføringer, men som foreningen kanskje ikke kan forespørre – fordi utgiveren forbyr automatisert tilgang, fordi vilkårene ennå ikke er gjennomgått, eller fordi det ikke er skrevet noen kobling. Disse navngis enkeltvis, med årsaken.

Et tomt resultat som tolkes som «en slik oppføring finnes ikke», er den mest sannsynlige måten denne tjenesten kan villede noen på. Derfor står oversikten over det som ikke ble søkt etter, ved siden av resultatet og ikke i en fotnote.

Dette er grenser i koden, ikke hensikter:

• Den oppsøker ikke private profiler, direktemeldinger eller lukkede grupper.
• Den bruker ikke lekkede eller stjålne databaser, uansett hva de inneholder.
• Den omgår ikke CAPTCHA, autentisering, tilgangsbegrensninger eller betalingsmurer. Når en plattforms offentlige grensesnitt er stengt, er svaret å si det og lenke til det – ikke å finne en vei inn.
• Den skraper ikke et nettsted som publiserer på det åpne nettet uten et grensesnitt for dette. En person kan lese en slik side; foreningen høster den ikke inn.

Når foreningen opplyser at en plattform er stengt for den, gjengis statusen plattformen returnerte til en uautentisert forespørsel, sammen med datoen da dette ble målt. «Vi kan ikke søke i X» er en påstand om en annens tjeneste, og den bør kunne kontrolleres.

Det lager et fingeravtrykk av et bilde og leter etter det samme bildet blant fotografier publisert av kildene foreningen indekserer. En kopi som er skalert, komprimert på nytt eller lagret i et annet format, gir fortsatt treff.

Det gjenkjenner ikke ansikter. To ulike fotografier av samme person gir ikke treff, og et treff er aldri en påstand om hvem som er på bildet.

Manglende treff betyr at bildet ikke finnes blant bildene det er laget fingeravtrykk av – og dette utgjør bare en liten del av det som finnes. Det er ikke bevis på at et fotografi ikke er publisert noe sted.

Åpne søket → Hvis noe her er feil →