En etterforsker som ikke kjenner begrensningene ved en metode, vil tro på et resultat som metoden ikke kan underbygge, og vil slutte å lete.
Et resultat er en sammenligning av påstander, ikke en dom. DNA-analyse sier hvor mye mer sannsynlige observasjonene er dersom prøven stammer fra denne personen, enn dersom den stammer fra en ubeslektet person. Den sier ikke at personen var der, når de var der, eller hva de gjorde. Steget fra «DNA-et deres er på håndtaket» til «de brukte det» er en slutning noen må argumentere for, og det er der saker går tapt.
Overføring og varighet. Materiale flytter på seg. DNA kan komme på en gjenstand via en mellomliggende person eller overflate, uten at personen som DNA-et stammer fra noen gang har berørt den, og det kan bli værende lenge på noen overflater og forsvinne raskt fra andre. Tilstedeværelsen av et spor er ikke en registrering av en hendelse.
Fagområdene er ikke like godt underbygget. Rapporten fra 2009 fra United States National Research Council undersøkte de kriminaltekniske fagområdene og fant at, bortsett fra kjerne-DNA-analyse, hadde mange metoder for mønstersammenligning aldri blitt validert etter den standarden rettsspråket deres ga inntrykk av. Sammenligning av bittmerker og mikroskopisk hårsammenligning har vært gjenstand for særlig kritikk og for domfellelser som senere er blitt omgjort. Ordet «match», brukt uten en angivelse av hvor ofte en slik overensstemmelse oppstår ved en tilfeldighet, hevder mer enn metoden kan underbygge.
Den sakkyndige er et menneske. Å vite hvilket svar etterforskningen ønsker, påvirker tolkningen målbart. Gode laboratorier håndterer dette bevisst — ved å gi den sakkyndige bare den informasjonen sammenligningen krever, og i den rekkefølgen den kreves. En etterforsker som ringer et laboratorium for å si «vi er sikre på at det er ham», har forurenset resultatet like sikkert som om de hadde forurenset prøven.
Hva man skal gjøre med alt dette.
- Spør hvordan resultatet ville sett ut dersom mistanken din var feil.
- Spør hva tallet betyr, og hvis ingen kan fortelle deg det, skal du behandle resultatet som en indikasjon snarere enn en konklusjon.
- Bygg aldri saken på én sammenligning og stopp.
- Skriv «forenlig med» bare der du også kan skrive hva annet det er forenlig med.
Kilde. National Research Council, Strengthening Forensic Science in the United States: A Path Forward (2009), https://nap.nationalacademies.org/catalog/12589/strengthening-forensic-science-in-the-united-states-a-path-forward ; National Institute of Standards and Technology, forensic science, https://www.nist.gov/topics/forensic-science og Organization of Scientific Area Committees for Forensic Science, https://www.nist.gov/osac
Hva dette ikke er. Et grunnlag for å bestride eller forsvare et bestemt resultat. Det gjøres av kvalifiserte sakkyndige på grunnlag av materialet i saken.