Skill partene fra hverandre, og snakk med hver av dem alene og utenfor hørevidde. En forklaring som gis i samme rom som personen den gjelder, er ikke en forklaring. Barn skilles også fra hverandre, og blir ikke bedt om å tolke eller velge.
Hva som spørres om, og hvordan. Åpne spørsmål, med deres egne ord, uten å antyde svar. Spør hva som skjedde, hva som har skjedd tidligere, og hva de er redde for vil skje videre. Gjengi ordrett.
Ikke spør hvorfor de ikke har gått. Det er spørsmålet overlevende oftest oppgir som grunnen til at de sluttet å snakke med politiet, og svaret — at det å gå er den farligste perioden, at det ikke finnes noe sted å dra, at barna, pengene, immigrasjonsstatusen, dyrene — er ikke informasjon du trenger for å handle nå.
Risikofaktorer som endrer responsen.
- Strangulering eller kvelning, når som helst, uansett hvor kortvarig. Dette er det viktigste å vite: Det er en sterk prediktor for senere drap, det beskrives ofte av den utsatte som "han bare holdt rundt halsen min", og det etterlater svært ofte ikke noe synlig merke i det hele tatt. Spør direkte om det. All strangulering krever medisinsk vurdering, også når personen føler seg fin, fordi de alvorlige skadene viser seg timer senere.
- Trusler om å drepe, inkludert "hvis du noen gang går".
- Tilgang til våpen.
- Økning i hyppighet eller alvorlighetsgrad.
- Separasjon eller en intensjon om å separere. Graviditet eller nylig fødsel.
- Stalking, overvåking, kontroll av telefonen, pengene eller dokumentene.
- Tidligere kontakt med politiet, uansett utfall.
- Den utsattes egen vurdering av at vedkommende er i fare. Den gir bedre utslag enn de fleste sjekklister.
Dokumentasjon. Skader beskrives nøytralt — størrelse, plassering, farge — og fotograferes bare med informert samtykke og på en måte som ikke retraumatiserer. Noter fremtoning, rommets tilstand, skader og det barna sa uoppfordret. Noter hva som ble sagt før noen hadde rukket å tenke over det.
Forvent at forklaringen endrer seg. Tilbaketrekking er et dokumentert trekk ved tvangsmessig kontroll, ikke et bevis på at den første forklaringen var falsk, og en respons som bygger på antakelsen om at den er det, vil svikte personen i årevis.
Sikkerhetsplanlegging og henvisning hører hjemme hos spesialisttjenesten der du er. Kjenn nummeret før du trenger det.
Kilde. World Health Organization, Violence against women fact sheet, https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/violence-against-women ; WHO, Health care for women subjected to intimate partner violence or sexual violence: a clinical handbook, https://www.who.int/publications/i/item/9789241548595 ; the Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence, CETS No. 210, kjent som Istanbul Convention.
Hva dette ikke er. Prosedyre, og ikke et risikovurderingsverktøy. Hver tjeneste har sitt eget, validert for sitt eget jurisdiksjonsområde, og det er det som gjelder.