At to kilder sier det samme, er bare verdifullt hvis de faktisk er to kilder. Det meste som ser ut som kryssbekreftelse, er det ikke.
Sirkulær kildebruk er den vanligste feilen. Tre nyhetsmedier rapporterer et faktum; alle tre hentet det fra den samme nyhetsbyråmeldingen; nyhetsbyrået hentet det fra én offisiell uttalelse. Det er én kilde i tre forkledninger. Følg alle påstander tilbake til der de oppsto, før du teller dem.
Aggregatorer er ikke uavhengige. Et dusin tjenester for selskapsdata vil vise deg det samme styrevervet fordi de alle henter inn data fra det samme nasjonale registeret. At de er enige, forteller deg at de alle leser den samme filen.
En kopi er ikke en ny observasjon. Et dokument som legges ut på nytt et annet sted, er det samme dokumentet.
Det som teller: to aktører som har utarbeidet hver sin registrering separat, gjennom sine egne prosesser. Et skipsregister og en havnemyndighet. Et foretaksregister og et rettsdokument. Metadataene til et fotografi og et annet fotografi av det samme stedet fra en annen vinkel.
Og når du ikke kan få to, si at du har én. En enkelt kilde med tydelig kildeangivelse, navngitt og datert, er redelig arbeid. To kilder som fremstilles som uavhengige når de ikke er det, er verre enn én, fordi noen lenger ned i kjeden vil behandle det som fastslått.