Én bakterie, flere sykdommer. Hvilken man får, avhenger av hvordan bakterien kom inn i kroppen, og hvor langt den har beveget seg.
Byllepest — i en lymfeknute. Den vanligste formen. Etter et loppebitt beveger bakteriene seg gjennom lymfekarene til nærmeste lymfeknute og formerer seg der. Lymfeknuten hovner opp og blir svært smertefull; denne hevelsen er buboen som gir formen navnet. I USA er mer enn 80 % av tilfellene byllepest. Det er den formen som oftest kan overleves, og den smitter sjelden fra person til person. Ubehandlet dør mellom 30 % og 60 % av pasientene — og hos noen av dem beveger infeksjonen seg først videre, inn i blodet eller lungene.
Septikemisk pest — i blodet. Bakteriene formerer seg i blodbanen. Den kan være den første formen som oppstår, etter et loppebitt eller etter håndtering av et infisert dyr, uten bubo i det hele tatt. Eller den kan følge etter ubehandlet byllepest: Britisk veiledning angir dette til 10–20 % av ubehandlede tilfeller av byllepest. Blodkoaguleringen svikter; det oppstår blødninger i huden, og fingre, tær eller nesen kan bli svarte når vevet dør. Ubehandlet er den dødelig.
Lungepest — i lungene. Den sjeldneste formen og den farligste. Primær lungepest oppstår ved innånding av infiserte dråper. Sekundær lungepest utvikles når ubehandlet byllepest eller septikemisk pest sprer seg til lungene. Det er den eneste formen som smitter fra person til person, og den utvikler seg raskest: World Health Organization kaller den en av de mest fulminante sykdommene menneskeheten kjenner. Med mindre antibiotikabehandling startes innen omtrent ett døgn etter de første symptomene, er den nesten alltid dødelig.
Sjeldne former.
- Svelgpest følger etter at man har spist eller drukket noe som er kontaminert: sår hals med smertefulle, hovne lymfeknuter på halsen.
- Pestmeningitt er en komplikasjon der infeksjonen når hjernehinnene.
- Pestis minor er en mild sykdom — hovne lymfeknuter, feber, hodepine, utmattelse — som går over i løpet av omtrent en uke. Den er beskrevet på steder der pest er vanlig.
De tre hovedformene, side ved side.
- Hvor bakteriene befinner seg: byllepest — en lymfeknute; septikemisk — blodet; lungepest — lungene.
- Vanlig smittevei: byllepest — et loppebitt; septikemisk — et loppebitt, håndtering av et infisert dyr eller spredning fra en bubo; lungepest — innåndede dråper eller spredning fra en annen form.
- Smitte fra person til person: byllepest — sjelden; septikemisk — nei; lungepest — ja, ved hoste, på kort avstand.
- Uten behandling: byllepest — 30–60 % dør; septikemisk — dødelig; lungepest — nesten alltid dødelig.
Én form kan gå over i en annen. Derfor er formen en person begynner med, ikke den formen man må planlegge for. En person med feber og en bubo som venter, kan noen dager senere ha pest i blodet eller lungene — og fra da av kan personen også være smittefarlig for dem som pleier vedkommende.
Kilde. WHO, Plague fact sheet, https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/plague ; United States Centers for Disease Control and Prevention, Signs and symptoms of plague, https://www.cdc.gov/plague/signs-symptoms/index.html , and Plague: maps and statistics, https://www.cdc.gov/plague/maps-statistics/index.html ; UK Health Security Agency, Plague: epidemiology, outbreaks and guidance, https://www.gov.uk/guidance/plague-epidemiology-outbreaks-and-guidance ; MSD Manual, consumer version, Plague and other Yersinia infections, https://www.msdmanuals.com/home/infections/bacterial-infections-gram-negative-bacteria/plague-and-other-yersinia-infections
Dette er ikke. Lesestoff, ikke medisinske råd og ikke en måte å stille diagnose på seg selv eller noen andre.