I enhver krise det siste tiåret har falsk informasjon spredt seg raskere enn selve krisen. Noe av den er oppdiktet. Det meste av den er en ekte melding om et annet sted, eller en ekte melding fra tre år siden.
Hvor offisiell informasjon faktisk kommer fra. Hvert land på dette nettstedet oppgir sin egen krisekanal — et myndighetsnettsted, en kringkaster, et mobilvarslingssystem eller alle tre. Finn din nå, mens ingenting skjer, og lær deg hvordan den ser ut. En person som aldri har sett et ekte varsel, kan ikke skille et falskt varsel fra et ekte.
Tre kontroller som hver tar ti sekunder.
- Hvem sa det først? Ikke hvem som sendte det til deg. Hvis sporet ender i et skjermbilde, har du et skjermbilde, ikke en kilde.
- Når? Et fotografi av en brennende bygning har ingen dato. Det samme bildet brukes om igjen i hver krise.
- Hvor? Se etter noe i bildet som fastslår stedet: et skilt, et registreringsskilt, et språk på en butikkfasade.
Regelen om videreformidling. Hvis du ikke har kontrollert det, ikke videresend det. I en virkelig krise er meldingene du sender, de som menneskene du er glad i, vil handle på grunnlag av, og et rykte kommer med navnet ditt på.
Hvis du ikke er sikker, si hva du faktisk vet: "Jeg har sett en melding som sier X, men jeg har ikke klart å bekrefte den." Det er en nyttig ting å sende. Et videresendt rykte er ikke det.