Vanlige mennesker sitter ofte på den eneste dokumentasjonen av det som skjedde et sted. Denne dokumentasjonen har verdi — og den har ingen verdi hvis det å innhente den fører til at noen blir skadet.
Sikkerheten først, og det er ikke en formalitet. Ikke gå inn i et farlig område, gå bort til noe mistenkelig eller opphold deg et utsatt sted for å ta et fotografi. Ingen dokumentasjon er verdt at noen blir skadet, og det gjelder også deg.
Hvis det er trygt å dokumentere, er det som gjør dokumentasjonen nyttig senere, enkelt.
- Behold originalfilen. Ikke en kopi som er sendt gjennom en meldingsapp, som fjerner informasjonen som er lagret i den. Overfør originalene fra telefonen uten å endre dem.
- Noter datoen, klokkeslettet og stedet hver for seg skriftlig, fordi du ikke kommer til å huske det, og filen kanskje ikke angir det.
- Fotografer også oversikten over åstedet, i tillegg til detaljene, slik at stedet kan gjenkjennes.
- Ikke iscenesett noe, og ikke rediger. Endret dokumentasjon er verre enn ingen dokumentasjon: Den sår tvil om alt den ledsager.
Tenk før du publiserer. Sanntidsinformasjon om hvor mennesker søker ly, hvor forsvarsverk befinner seg eller hvem som er til stede, kan sette disse menneskene i fare. Når du er i tvil, gi den til myndighetene eller en anerkjent humanitær organisasjon i stedet for å legge den ut.
Beskytt personene på den. Ansikter, adresser og registreringsnumre kan gjøre noen identifiserbare for personer du ikke hadde til hensikt å vise dem til.
Dette er en innføring. Foreningens medlemsbibliotek dekker dokumentasjon, verifisering og håndtering av bevis i nødvendig dybde.