Den første tjenestepersonen på et åsted avgjør hvor mye av det som blir bevart. Nesten alt i den publiserte veiledningen for den første timen handler om tilbakeholdenhet — hva man ikke skal berøre, ikke flytte og ikke la skje — fordi et åsted bare kan forstyrres én gang.
Rekkefølgen veiledningen angir, er en rekkefølge og ikke en liste:
- Din egen sikkerhet først, deretter alle andres. Et åsted som skader en annen person, har sluttet å være en etterforskning og har blitt en hendelse. Se etter det som fortsatt er farlig før du ser etter det som har bevisverdi: trafikk, brann, bygningskollaps, en strømførende elektrisk forsyning, et våpen som ikke er gjort rede for, en person som fortsatt er til stede.
- De levende kommer før bevisene. Alle som trenger medisinsk hjelp, får det, og åstedet forstyrres i den grad det krever. Dette er ikke et kompromiss mellom to goder; det er avgjort.
- Fastsett avsperringen, og gjør den videre enn du tror. Veiledningen er samstemt om at de første avsperringene trekkes for stramt. En avsperring kan gjøres mindre senere; den kan ikke utvides igjen når folk først har gått gjennom området.
- Kontroller hvem som kommer inn. Én rute inn og ut, og en skriftlig oversikt over hver person som brukte den, med tidspunktet. Oversikten er like viktig som avsperringen: Det er den som senere skiller et spor etter en gjerningsperson fra et spor etter en kollega.
- Skriv ned det du fant, før det endrer seg. Dører som er åpne eller lukket, lys som er på eller av, vær, lukter, hva som ble flyttet for å nå en skadet person, og av hvem. Alt som er endret av en god grunn, må registreres som endret, ellers blir endringen et uforklart avvik flere måneder senere.
Kilde. National Institute of Justice, Crime Scene Investigation: A Guide for Law Enforcement (NCJ 178280), https://www.ojp.gov/pdffiles1/nij/178280.pdf — og UNODC, Crime scene and physical evidence awareness for non-forensic personnel, https://www.unodc.org/documents/scientific/Crime_scene_awareness__Ebook.pdf
Dette er ikke. Foreningen er ikke en politistyrke. Prosedyren på et reelt åsted fastsettes av lovgivningen i det aktuelle landet og av instruksene fra tjenesten tjenestepersonen tilhører, og der disse avviker fra denne siden, er det de som gjelder, ikke denne siden.