Rekkefølgen er rådet. Hvert trinn er bedre enn det som kommer etter det.
Løp. Hvis det finnes en trygg rute, ta den — det er bedre enn å overlate valget til noen andre. La eiendelene ligge. Ikke samle sammen tingene dine, ikke vent på at andre skal bestemme seg, og ikke stopp for å filme. Insister på at andre blir med deg, men ikke la deres nøling stoppe deg. Hindre folk i å gå inn mens du forlater stedet.
Gjem deg. Hvis du ikke kan løpe: kom deg ut av syne fra dører og vinduer, og plasser noe solid mellom deg og faren — en murvegg i stedet for en lettvegg av gipsplater. Lås og barrikader. Demp telefonen din fullstendig, inkludert vibrasjon. Flytt deg bort fra døren. Hold deg nede og vær stille.
Si fra. Ring nødnummeret når det er trygt å snakke — 112 i hele Den europeiske unionen og EØS, det lokale nødnummeret andre steder. Dette trenger de å vite: hvor du er, hvor angriperen er, hvor mange det er, hvordan de ser ut, hvilke våpen de har, hvilken retning de dro i, og hvor mange ofre det er.
Når væpnede tjenestepersoner ankommer.
- Hold hendene synlige og tomme. Ikke gjør plutselige bevegelser mot dem, og ikke løp mot dem eller hold fast i dem.
- Forvent å bli ropt til og behandlet som en mulig trussel inntil du ikke lenger er det. Det er prosedyre, ikke mistanke.
- De kan gå forbi skadde personer. Deres første oppgave er å stanse angrepet; medisinske team følger etter og kan ikke gå inn før de har gjort det.
- Gjør det du blir bedt om, umiddelbart, og evakuer den veien du blir anvist.
Etterpå. Ikke legg ut hvor personer som fortsatt gjemmer seg befinner seg, eller hvor politiet er plassert. En direktesending av hvor folk søker ly, er informasjon til angriperen.
Kilde. ProtectUK, den offentlige rådgivningstjenesten til UK Counter Terrorism Policing, Run Hide Tell, https://www.protectuk.police.uk/advice-and-guidance/response/run-hide-tell
Dette er ikke. Lesing, ikke opplæring, og ikke prosedyren til noen polititjeneste. Følg instruksjonene fra nødetatene der du befinner deg.